Det Norske Akademis Ordbok

"truffet av"

36 treff

  • rettsakt

    substantiv akt, vedtak av generell art truffet av Unionsrådet eller Europakommisjonen med mer eller mindre bindende virkning ...
  • granatild

    substantiv ild fra granat jf. kanonild, artilleriild ...
  • rettsavgjørelse

    substantiv beslutning, dom eller kjennelse truffet av domstol ...
  • kirsebærhaglskudd

    substantiv sykdom på kirsebær og plomme forårsaket av sekksporesoppen Stigmina carpophila, som får bladene til å se ut som de er truffet av skudd fra haglgevæ...
  • rikosjett

    substantiv prosjektil som rikosjetterer ...
  • fuglejakt

    substantiv jakt på fugl ...
  • nordlyslinje

    substantiv linje i nordlysspektrum ...
  • dommeravgjørelse

    substantiv avgjørelse truffet av en dommer ...
  • torpedobatteri

    substantiv anlegg på land, særlig i forbindelse med kystbefestning, til utskyting av torpedoer ...
  • lynslå

    verb la bli truffet av lynet ...
  • bevegelsestid

    substantiv tid fra første tegn til bevegelse til avslutningen av bevegelsen ...
  • bringebærhekk

    substantiv hekk av bringebærbusker ...
  • undervannsbåt

    substantiv (krigs)fartøy konstruert til å operere under vann (og utføre angrep med torpedoer) ...
  • gravemaskin

    substantiv hydraulisk drevet anleggsmaskin som utfører gravearbeid, som består av undervogn med belter eller hjul og overvogn med førerhytte og motorkasse jf. forgraver, bakg...
  • radarvarsler

    substantiv elektronisk lytteinstrument som varsler når det blir bestrålt fra en radarinstallasjon, brukt bl.a. i krigsfartøyer og fly, elektronisk utstyr til bruk i vanlige k...
  • bakpart

    substantiv den bakre delen av noe, bakkropp (ofte av slaktet dyr) ...
  • avviser

    substantiv stang, bukk e.l. satt opp for å lede ferdselen forbi et farlig sted, veiviser som viser bort fra en (hoved)vei (inn på en sidevei) ...
  • blykule

    substantiv kule av bly jf. blyhagl ...
  • forluke

    substantiv luke i dekket som fører ned til forreste lasterom ...
  • drueskudd

    substantiv kanonprosjektil i form av en sylindrisk beholder av jernblikk fylt med blykuler eller jernskrot og som åpner seg straks ved utskytningen ...
  • katabasis

    substantiv nedstigning, sted under alter i gresk kirke, hvor relikvier blir oppbevart ...
  • solinnstråling

    substantiv det at noe blir truffet av, eksponert for solstråler ...
  • ildgivning

    substantiv det å gi ild ...
  • retorsjon

    substantiv gjengjeldelse ...
  • kardesk

    substantiv kanonprosjektil i form av en sylindrisk beholder av jernblikk fylt med blykuler eller jernskrot og som åpner seg straks ved utskytningen jf. shrapnel ...
  • meteoritt

    substantiv objekt fra verdensrommet (meteoroide) som har nådd jordoverflaten jf. jernmeteoritt, steinmeteoritt, stein-jernmeteoritt ...
  • torpedere

    verb ramme, treffe (især skip) med torpedo (så det skades eller senkes), i voldsom fart ramme, støte mot og velte, ødelegge e.l. få (forslag, plan, virksomh...
  • veto

    substantiv statsoverhodes rett til å nekte å sanksjonere beslutning truffet av lovgivende forsamling, enkeltpersons eller minoritets rett til hindring av vedtak, forkastelse av lovf...
  • snes

    substantiv antall av tjue (særlig brukt tidligere ved kjøp og salg av fisk og egg og ved telling av klær til vask), jf. dusin, gross, tylft; jf. også snesevask, (omtren...
  • risiko

    substantiv mulighet for tap, skade e.l., jf. fare, ansvar ...
  • optisk

    adjektiv som har med synet å gjøre, som har med optikk å gjøre, som er basert på lysets egenskaper, især laserlys, som har med lysforhold og -egenskape...
  • skudd

    substantiv det å skyte, mulighet, anledning til å skyte (på) noe, prosjektil idet det sendes ut fra skytevåpen (kraftig) spark, kast, slag beregnet på å f&ari...
  • direkte

    adjektiv som foregår uten avstikkere, opphold, omstigning, omveier e.l. underveis, jf. direkteforbindelse, via, som skjer, fører frem (til et mål) uten mellomledd, som g&ar...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • om

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) rundt omkring, via, forbi, ved siden av, for være flere om, være mange om, det skal vi bli to om, nær om, være omnår det gjelder, på, ved, innenf...

Viser treff 1 til 36 av 36 totalt