Det Norske Akademis Ordbok

meteoritt

meteoritt 
substantiv
BØYNINGen; meteoritten, meteoritter
UTTALE[meteori´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av meteor med suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
astronomi, geologi
 objekt fra verdensrommet (meteoroide) som har nådd jordoverflaten
; meteorstein
 | jf. jernmeteoritt, steinmeteoritt, stein-jernmeteoritt
SITATER
  • som en meteoritt suste jeg nedover branntauet med slik fart at jeg trodde det skulle ta fyr i både det og hanskene
     (Arild Nyquist Løp, Johan – vent! 272 1986)
  • statistisk sett var det mange millioner år mellom hver gang jorden ble truffet av en ødeleggende meteoritt
     (Klaus Hagerup Maratonherren 138 1998)
  • meteoritter er steinrestene av kometer eller asteroider som kommer inn i jordatmosfæren
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp 142 2008)