veto
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; vetoet, vetoer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vetoet
ubestemt form flertall
vetoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:´to]
ETYMOLOGI
fra latin veto 'jeg forbyr', 1. person presens av vetare 'forby'
BETYDNING OG BRUK
1
jus, om eldre eller utenlandske forhold
statsoverhodes rett til å nekte å sanksjonere beslutning
truffet av lovgivende forsamling
EKSEMPEL
-
alminnelig eller utsettende veto
SITAT
-
[Odelsting-beslutningen av 1845] om riksrettsanklage mot statsråd Vogt bygget … på forutsetningen om at kongen ikke hadde noe almindelig veto
2
jus
enkeltpersons eller minoritets rett til hindring av vedtak,
forkastelse av lovforslag e.l.
EKSEMPEL
-
nedlegge veto mot noe
SITATER
-
en enkelt veto kunde overdøve samstemmigheten hos enhver «majoritet»(Dagbladet 1932/50/3/3)
-
klubben får ny økonomisjef, som raskt legger ned veto mot ordningen(Tore Rem Født til frihet 470 2010)
UTTRYKK
absolutt veto
rett til å stanse alle beslutninger
| jf. vetorett
suspensivt/utsettende veto
rett til å stanse beslutninger i en viss tid (f.eks. tre
ganger)
3
muntlig
protest
; innvending
SITAT
-
[Anders] nedla veto mot at hun skulle få være sammen med meg(Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)