kardesk - Det Norske Akademis ordbok

kardesk

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; kardesken, kardesker

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

kardesken

ubestemt form flertall

kardesker

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[karde´sk]

ETYMOLOGI

via tysk Kartätsche, fra italiensk cartoccio; samme ord som kardus

BETYDNING OG BRUK

militærvesen, om eldre forhold

kanonprosjektil i form av en sylindrisk beholder av jernblikk fylt med blykuler eller jernskrot og som åpner seg straks ved utskytningen

| jf. shrapnel

SITATER

kartesk

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 358)
tyskerne hadde dængt os med kardætsker hele dagen

(Øvre Richter Frich Kaperens klør 195 1915)
[kulen] traff en jernbolt og satte fyr på noen tomme kardesker

(Trygve Width Eventyrlyst 190 1944)
ville de bli mottatt av en ladning kardesker?

(Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 29 1950)
mange heller … til at Karl XII ble truffet av en såkalt kardesk eller drueskudd fra en norsk kanon på Overberget fort

(Demokraten 11.12.2018/23)

| jf. drueskudd