Det Norske Akademis Ordbok

retorsjon

retorsjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; retorsjonen, retorsjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
retorsjonen
ubestemt form flertall
retorsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[retår-ʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin retorsio (genitiv retorsionis), verbalsubstantiv til latin retorquere, se retorkvere; jf. fransk rétorsion, tysk Retorsion
BETYDNING OG BRUK
især jus
 gjengjeldelse
SITATER
  • [norskhetsmennene føler seg truffet av «Norges Dæmring»] og røbe dette paa deres sædvanlige maade ved de kummerligste retorsioner
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 244)
  • nøden tvang bare i isolerte tilfelle norske bønder til voldsom retorsjon
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 57 1976)
     | fra artikkelen «Den norske revolusjon» (1935)
  • hva man på grunnlag av nutidens mer fremskredne ideologi ville betegne som en art antecipert retorsion
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 25 1943)
  • årsaksrekker med raskt stigende grader av provokasjon og retorsjon
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 194 1943)