Det Norske Akademis Ordbok

avviser

avviser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avviseren, avvisere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avviseren
ubestemt form flertall
avvisere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av avvise med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
stang, bukk e.l. satt opp for å lede ferdselen forbi et farlig sted
SITATER
  • enkelte har satt opp såkalte avvisere, eller stengsel på fortauet for å få folk bort ved eventuelle ras
     (Christianssands Tidende 14.12.1965/4)
  • avvisere sørger for at man ikke skal bli truffet av takras, for man tvinges ut i gata
     (Dagbladet 1970/268/1/6)
veiviser som viser bort fra en (hoved)vei (inn på en sidevei)