Det Norske Akademis Ordbok

"tidens historie"

49 treff

  • verdenstid

    substantiv universaltid ...
  • fødselsdagsfeiring

    substantiv fest i anledning en fødselsdag ...
  • dødsår

    substantiv år da en person dør ...
  • kiliastisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for kiliaster og kiliasme ...
  • assosiasjonspsykologi

    substantiv psykologisk retning som søker å forklare alle sammensatte sjelsfenomener ved hjelp av loven om forestillingenes assosiasjon ...
  • tidssparende

    adjektiv som gjør at man sparer tid ...
  • kalendarisk

    adjektiv som gjelder kalendarier eller kalendere ...
  • skuddårsdag

    substantiv ekstra dag i et skuddår ...
  • avlatshandel

    substantiv salg av avlatsbrev ...
  • hørbarhet

    substantiv det å være hørbar ...
  • celledeling

    substantiv deling av en celle i to nye celler ...
  • planteart

    substantiv art av planter ...
  • fjærdrift

    substantiv system hvor fjær fungerer som drivkraft ...
  • pendelur

    substantiv ur hvor en tyngdependel brukes til å regulere gangen ...
  • omregningstabell

    substantiv tabell for omregning av måleenhet (f.eks. vekt eller valuta) ...
  • messefeiring

    substantiv det å feire messen ...
  • fyrstespeil

    substantiv instruksjonsbok for herskere, særlig unge prinser ...
  • hoffastrolog

    substantiv astrolog som er tilknyttet et hoff og utøver sitt virke på anmodning fra konge, fyrste e.l. ...
  • titallssystem

    substantiv tallsystem med ti som grunntall jf. desimalsystem ...
  • mønsterfortelling

    substantiv grunnleggende fortelling som tjener som mønster, prototyp ...
  • teologisere

    verb lese, tolke inn i en teologisk forståelsesramme ...
  • beregnelighet

    substantiv det å kunne beregnes, være beregnelig, det å være beregnelig til forskjell fra uberegnelighet ...
  • arabertall

    substantiv arabisk tall ...
  • vinunder

    substantiv bibelfortelling (i Joh 2 1–12) om Jesus som gjør vann til vin jf. gjøre vann til vin ...
  • tidstyv

    substantiv noe som tar av ens tid, men gir liten nytte ...
  • urskive

    substantiv (rund eller rektangulær) skive på ur, som store- og lilleviseren beveger seg over, oftest med 60 streker i kanten for minuttene i timen, og med tall for timene i dø...
  • vinterpels

    substantiv pels som dyr har om vinteren, pels til bruk om vinteren ...
  • gudeverden

    substantiv gudenes verden ...
  • siderisk

    adjektiv som hører til, gjelder stjerner jf. synodisk ...
  • temporalisere

    verb plassere, forstå (noe) i en tidssammenheng, med utgangspunkt i tid, tidens gang ...
  • uproblematisk

    adjektiv som ikke skaper problemer, ikke er problematisk ...
  • årtid

    substantiv årstid, årsdagen for noens død, markert med sjelemesse, bønner og gaver til de fattige ...
  • arkeologisk

    adjektiv som gjelder arkeologer eller arkeologi (vitenskap som utforsker eldre tiders kulturforhold på bakgrunn av utgravninger og funn) ...
  • timeviser

    substantiv urviser som ved sin bevegelse angir timenes gang til forskjell fra minuttviser, sekundviser ...
  • frelseshistorie

    substantiv grunnleggende kristen, kristologisk historieoppfatning som går ut på at Guds plan med skaperverket følger en lineær rekke av begivenheter (langt på vei ...
  • jeremiade

    substantiv (lang, trettende) beklagelse ...
  • menneskespråk

    substantiv kommunikasjon med ord, til forskjell fra dyrs kommunikasjon, forståelig språk (uten store innslag av fremmedord og fagspråk) ...
  • polsk

    adjektiv som gjelder Polen og polakkene ...
  • vekstperiode

    substantiv periode, årstid da en plante vokser, periode av livet da et menneske eller dyr vokser, jf. utviklingsperiode, periode med ekspansjon eller økonomisk vekst ...
  • systemisk

    adjektiv som gjelder eller preger et (helt) system, som gjelder en hel organismesom gjelder eller virker på eller er spredt over hele kroppen, som opptas gjennom blad og røtter (...
  • timeglass

    substantiv tidsmåler (tidligere brukt til sjøs) av to traktformede glassbeholdere forbundet med en smal passasje hvor fin sand i løpet av en viss tid (opprinnelig én t...
  • kanonisk

    adjektiv som hører til eller stemmer med den katolske kirkes rettsregler, mønstergyldig, som inngår i en kanon som er anerkjent av den kristne kirke, til forskjell fra ap...
  • unntak

    substantiv det å unnta(s), noe(n) som skiller seg ut fra eller avviker fra regelen, det alminnelige, det normale ...
  • ortodoks

    adjektiv som stemmer overens med den lære som er anerkjent, regnes som rett, som støtter, tror på den lære som er anerkjent, regnes som rett motsatt heterodoks, som st...
  • samtidig

    adjektiv, adverb som finner sted på samme tid, faller sammen i tid, som hører til samme tid (som noen andre, noe annet), på samme tid ...
  • sans

    substantiv det å føle, merke, evne(r) til å motta påvirkninger som gir fornemmelser av en bestemt art, lystene interesse, evne til å tenke rolig og klartfornuft ...
  • tvinge

    verb med fysisk kraft (og under overvinnelse av motstand) trykke, presse, skyve, bøye e.l., presse seg, pine seg (frem, inn i, gjennom noe) med makt, trusler, overtalelser (og under...
  • tak

    substantiv det å ta, gripe, det å gripe fatt i og dra, løfte e.l., det å få fatt i (noen eller noe), herredømme, makt, kontroll (over noe(n)) jf. armtak, sl...
  • løp

    substantiv det å løpe, sportslig konkurranse (mellom personer, dyr, kjøretøy) hvor raskeste person, hest, bil e.l. vinner, strekning som tilbakelegges (særlig i ...

Viser treff 1 til 49 av 49 totalt