Det Norske Akademis Ordbok

timeglass

timeglass 
substantiv
ETYMOLOGI
jf. engelsk hour-glass, tysk Stundenglas
BETYDNING OG BRUK
1 
tidsmåler (tidligere brukt til sjøs) av to traktformede glassbeholdere forbundet med en smal passasje hvor fin sand i løpet av en viss tid (opprinnelig én time) renner fra øvre til nedre beholder (og dernest kan snus for ny måling)
; sandur
 | jf. vannur, logg-glass
SITATER
  • i timeglasset ned sandkorn efter sandkorn trille
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 481)
  • tidens sand i timeglasset drysser
     (Kristofer Randers Unge Sange 26 1885)
  • hvis ikke han derinde gjøres stum, forinden timeglasset er udrundet, saa er min søn tabt for mig
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 222)
  • foran står afbildet døden med et timeglas
     (Henrik Ibsen Vildanden 110 1884)
     | som symbol for tidens gang, forgjengeligheten
  • også for dem rinner sanden i timeglasset
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 227 1989)
  • solur, timeglass, vannur, pendelur og digitale ur gir forskjellige anskuelige bilder av tiden – uavhengig av hva den måtte være i seg selv
     (Trond Berg Eriksen Tidens historie 7 1999)
2 
så lang tid som sanden i et timeglass bruker på å renne fra den ene beholderen til den andre
SITATER