Det Norske Akademis Ordbok

beregnelighet

beregnelighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beregneligheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beregneligheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av beregnelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kunne beregnes, være beregnelig
SITATER
  • tilsynelatende pålitelige forutsetninger for sikkerhetspolitisk beregnelighet ble revet i stykker [i 1939–40]
     (Sverre Hartmann Søkelys på 1940 25 1971)
  • matematisk beregnelighet
     (Trond Berg Eriksen Tidens historie 47 1999)
2 
om person
 det å være beregnelig
 | til forskjell fra uberegnelighet
SITATER
  • beregnelighet var ikke hans stil
     (Fredrik Wandrup Jens Bjørneboe 213 1984)
  • også bystaten kjenner til ekstatiske tilstander, men den belønner beregnelighet, tilregnelighet og selvkontroll
     (Trond Berg Eriksen Augustin 175 2000)