Det Norske Akademis Ordbok

teft

teft 
substantiv
BØYNINGen; teften, tefter
UTTALE[teft]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av norrønt þefr; se tev
BETYDNING OG BRUK
1 
lukt fra dyr eller menneske (eller deres spor) (som gjør sporing mulig for andre dyr, især (jakt)hund)
 | jf. fert, vær
SITATER
  • kom mig først så nær, at jeg kann kenne dig på tæften
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 341)
  • enhver fugl mister næsten all teft i de perioder den ligger på egg eller unger
     (Aftenposten 1935/437/5/3)
  • det stod slik ram tæft av [elgoksen]
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 94 1919)
UTTRYKK
få teft av
1 
kjenne lukten av
; være
  • hunden fikk teften av elg
  • [hunden] logret straks, han fik tæft av kjændtfolk
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 80)
  • [mitt kobbel fikk] tæft af dyrene
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 51 1903)
  • hundene hans hadde fått teften av uvedkommende
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
2 
overført
 oppdage
; komme på spore av
; ane
  • bare ikke tjenerne til fogden fik tæften av vraket
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 72 1915)
  • De har vel aldrig fåt tæft af noget –?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 134)
     | fått snusen i noe
1.1 
(svak) duft, lukt
; snev
SITATER
  • Even våknet med tæft av den friske, grønne brisk, som var strødd på gulvet
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 14)
  • overført
     
    en svak fjern tæft av synd og elskov
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 40 1923)
  • vi som er vokst opp ved en elv, kjenner teften av det strømmende vann
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • [vinden] bar med seg en teft av høst
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • overført
     
    sammensvergelsen han kjente teften av, var større enn først antatt
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
2 
(dyrs, særlig hunds) lukt, luktesans, evne til å være, kjenne lukten av dyr eller menneske
; sporsans
EKSEMPEL
  • miste teften
2.1 
overført
 evne til instinktivt (og raskt) å skjønne en sammenheng eller situasjon, og til å gjøre det riktige, mest fordelaktige
; sporsans
EKSEMPEL
  • ha politisk teft
SITATER
  • han [hadde] en usigelig fin tæft i handelsaffærer
     (Alexander L. Kielland Fortuna 22 1884)
  • [hans] mistanke hadde ret tæft
     (Hans E. Kinck Ungt folk 30 1924)
     | var på riktig spor
  • med forunderlig tæft, eller for at bruge et sømmeligere udtryk: med forunderlig divinatorisk evne
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 174)
  • [han hadde] tæft, en farlig tæft av hvordan man skulde ta folk
     (Johannes Thrap-Meyer Anakreons død 9 1928)
  • hun ble hans kompanjong fordi hennes teft for forretninger gjorde henne uovervinnelig
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • han hadde god teft, Giæver, tippoldefar min, det har vi Giævere alltid hatt
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 9 2022)
2.1.1 
(umiddelbar) forståelse (av), sans (for)
; nese
SITATER
  • [gutten hadde] liten tæft av hvordan det var ret og sømmelig at té sig
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 194 1925)
  • en fabelaktig teft for hvorledes en offiser skal være
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
  • det var dette som var grunnen til hennes enestående litterære teft, blikket for kvalitet
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • en fotballspiller med eminent teft for spillet
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)