Det Norske Akademis Ordbok

sporsans

sporsans 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd sans
BETYDNING OG BRUK
1 
(hunds) evne til å finne og følge spor
2 
overført
 evne til å oppspore, skaffe rede på (noe skjult eller ukjent)
 | jf. teft
SITATER
  • fruentimmer, ser De, – de har i visse ting en forbandet fin sporsans
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 31 1892)
  • skotlænderens sporsans svigtet ham denne gang
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 93 1915)
  • [bokføreren var] kjent for sin sporsans
     (Wilhelm Munthe Boknåm 125 1943)
  • praktisk sporsans
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 36 1976)
  • hun har kanskje arvet sin fars nysgjerrighet og sporsans og vitebegjær
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)