Det Norske Akademis Ordbok

fert

fert 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ferten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ferten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fært]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Fährte 'spor av vilt som hundene kan lukte', stivnet flertallsform til Fahrt 'ferd, reise'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
få ferten av
1 
komme på spor etter
; få teften av
  • kanskje jeg var det første mennesket det [dyret] hadde fått ferten av
     (Bjørn Konow Paulsson På vei mot vingen 112 1973)
  • han minner om et dyr som har fått ferten av noe
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • [jeg så for meg at morderen] Rottenikken kom nærmere og nærmere, snart ville han få ferten av mor gjennom byens eneste nøkkelhull uten nøkkel
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 125 2024)
2 
overført
 få nyss om
  • general Lefebvre – commandant i Paris – havde faat færten af en sammensværgelse
     (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 33 1905)
  • Pia hadde utvilsomt fått ferten av et ømt og eldet punkt i hans indre
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)