Det Norske Akademis Ordbok

tev

tev 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; teven, tever
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
teven
ubestemt form flertall
tever
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig av norrønt þefr 'tev, stank'; beslektet med teft
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 åndedrett
; pust
EKSEMPEL
  • miste teven
2 
(hunds) vær, teft (av noe, især vilt)
SITAT
  • [hunden er] lysten paa tev av et eller andet
     (Per Mork Høstbrand 170 1918)
3 
lukt
; stank
SITATER
  • den stramme tev av svinene
     (Sigrid Undset Kransen 322 1920)
  • setter-hvalpen tasser paanytt bortmot bænken, for teven staar like sterk og god derbortefra
     (O. Lie Singdahlsen Den nye banen 143 1922)
  • teven av smeltende, gyngende asfalt som kiler i nesen
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • overført
     
    Ruth likte ikke raseriet hun kjente teven av innunder bitterheten
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)