Det Norske Akademis Ordbok

besynge

besynge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbesyngelse
verbalsubstantiv
besyngelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besy´ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og synge; etter tysk besingen
BETYDNING OG BRUK
1 
synge om
; dikte om (i vers)
EKSEMPLER
  • de dype skoger er ofte nok besunget
  • Homer besynger grekernes heltegjerninger
SITATER
  • hvinende [seil]raa, o bedre end jeg, besang elementernes slag
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 268)
  • de besjungne frihedstræler
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 337)
  • måken er besunget så energisk [i litteraturen] at vi ser den på verseføtter, mens den i virkeligheten er en latterlig fugl
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 157 1972)
2 
overført
 lovprise
; hylle
EKSEMPEL
  • en besyngelse av kvinnen
SITATER
  • det høit besungne [badestedet] Deauville
     (A-magasinet 18.08.1927/6)
  • den «naturalisme» [forfatteren Anatole France] i unge år hadde besunget
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 11 1928)
  • skal Elisabeth Granneman ta opp konkurranse med Jens Book Jenssen når det gjelder besyngelse av kastanjene i Bygdøy allé?
     (Aftenposten 16.05.1984/55)
  • en av Norges mest anonyme og minst besungne [byer]
     (Dag Solstad Roman 1987 19 1987)