forrette - Det Norske Akademis ordbok

forrette

verb

BØYNINGforrettet, forrettet, forretting

UTTALE[fåre´t:ə]

ETYMOLOGI

etter middelnedertysk vorrichten, grunnbetydning 'gjøre riktig, gjøre rett, bringe i orden'

BETYDNING OG BRUK

litterært

utføre, være i virksomhet med (oppgave, arbeid, gjøremål som påligger en)

EKSEMPLER

SITATER

det er fordummelsen, fattigdommen, styghed over livsvilkårene, som forretter den fandens gerning

(Henrik Ibsen En folkefiende 166 1882)

| demoraliserer
bygdens baade … roede og sejlede ud til landhandleren ved næsset tvertover og derpaa med forrettet ærinde indover igjen

(Jonas Lie Gaa paa! 13 1882)
var han redd for å være ute av stand til å forrette ett av de mange under dr. Svendborgs navn var blitt forbundet med?

(Odd Kvaal Pedersen Den åttende dag 148 1991)

UTTRYKK

forrette sin nødtørft

se nødtørft

1.1

gjøre tjeneste

; fungere

SITATER

[pedellen] forrettede som byens hårskærer og barber

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 307)
forrette som budeie

(Kristian Østberg Seterbruket i Norge 37 1930)
hun [hadde] hat post som nattevakt … og det vilde si, at de fire ukene i et trækk, hun uavbrutt forrettet, sov hun fra dagen og solen

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 273)

især kirkevesen

foreta, utføre (kirkelig eller seremoniell handling, andakt e.l.)

EKSEMPEL

SITATER

præsten forrettede jordpaakastelsen

(Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 359)
lærer Fallosen vil forrette morgenandagten

(Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 236)
seremonien ble som regel forrettet av biskopen selv

(Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
morens fortellinger om hvor vanskelig det var å finne en prest som var villig til å forrette [ved barnedåpen]

(Linn Ullmann De urolige 125 2015)