Det Norske Akademis Ordbok

dreis

dreis 
substantiv
BØYNINGen; dreisen, dreiser
UTTALE[dræis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dreie eller drei
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 (et hjuls) sving
 | jf. dreie
2 
muntlig
 fart
; sving
SITAT
  • jeg hadde lest … at det ikke blei skikkelig dreis på rytmeseksjonen før bassisten og tromissen blei skikkelig kjent med hverandre
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 10 1990)
UTTRYKK
få dreis(en) på
(begynne å) beherske, mestre
  • kreterne får til mye, men pizza får de ikke dreis på samme hvor lenge de har levd med italienere
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 198 2003)
  • jeg har virkelig fått dreisen på å hoppe tau
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
  • han fikk aldri helt dreisen på masten og råseilet
     (Marte Spurkland Pappas runer 91 2019)
3 
muntlig
 (kraftig) slag
; kilevink
SITATER
  • [han] gav underlensmanden en dreis midt i planeten
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 119 1920)
  • [bare hyklere] vender det venstre kinn til efter å ha fått en dreis på det høire
     (Dagbladet 1929/223/3/2)
  • jeg hadde jævlig lyst til å legge en arm rundt henne, men jeg torde ikke. Var rett og slett redd for å få meg en dreis
     (Ingvar Ambjørnsen Hevnen fra himmelen 137 1994)