Det Norske Akademis Ordbok

veisving

veisving 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sving i, av vei
; stykke av vei som danner en sving
SITATER
  • i veisvingen [kommer] øens hest og vogn
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 57)
  • han gik til næste veisving
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 228 1902)
  • en skisse av husets omgivelser med veisving, kjennemerker og avstandsangivelser
     (A-magasinet 12.03.1932/4)
  • et blendende hvitt lysglimt skar voldsomt frem i veisvingen oppe ved kirken
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 145 1935)