Det Norske Akademis Ordbok

"store problemer"

21 treff

  • nærfjernsyn

    substantiv lokalfjernsyn ...
  • mirakelmaker

    substantiv undergjører, person som gir seg ut for å kunne klare store vanskeligheter eller løse store problemer uten anstrengelse ...
  • nevrofysiologisk

    adjektiv som gjelder nervesystemets funksjoner (eller den delen av fysiologien som omfatter dette) ...
  • knis

    substantiv det å knise (en enkelt gang) jf. fnis ...
  • selvkontroll

    substantiv selvbeherskelse ...
  • pollinere

    verb overføre pollen fra pollenbærer til arr jf. bestøve ...
  • cruise

    substantiv fart, reise med større turistskip fra havn til havn, der turistene kan gå i land og se seg om, cruisefart ...
  • triumfalisme

    substantiv holdning som går ut på at ens egen religion, ens eget politiske system e.l. er overlegen(t) andre, og således har rett til å demonstrere storhet og makt ...
  • grubler

    substantiv person som grubler, som har tilbøyelighet til å gruble over (store) problemer e.l. ...
  • tankespinn

    substantiv (noe som er et resultat av) assosiativ, fri, formålsløs tenkning jf. hjernespinn ...
  • dose

    substantiv tilmålt mengde av et stoff eller legemiddel, porsjon, mengde av overført stråling ...
  • lotus

    substantiv asiatisk vannplante i nøkkerosefamilien med røde blomster på lange stilker, egyptisk vannplante i nøkkerosefamilien med hvite blomster, lotustre (symbol for...
  • tidfeste

    verb henføre, anslå (gjenstand, funn, skriftstykke, historisk hendelse e.l.) til en bestemt tid, alder, bestemme tidspunkt for (fremtidig hendelse), bundet, knyttet til en b...
  • ekspert

    substantiv person som er særlig kyndig på et område eller i et fag ...
  • halvgått

    adjektiv halvveis fullført eller ferdig, som er halvveis til følgende hele time regnet fra den forrige, halvferdig ...
  • lempelig

    adjektiv passende, skånsom ...
  • vanskelig

    adjektiv som ikke er lett å stille tilfreds, utilfreds, nøyeregnende, kresen (i valg e.l.) som ikke er lett å gjøre, lære e.l., (unødvendig) innviklet, i...
  • historie

    substantiv utviklingsforløp (i en bestemt periode), især som gjelder menneskeheten eller menneskelige samfunnsforhold i fortiden eller begivenheter, forhold, utvikling i menneskehet...
  • vegg

    substantiv loddrett bygningsdel som danner side (sidekonstruksjon eller sideflate) i bygning eller i rom, gang e.l., jf. mur og sammensetninger som husvegg, stuevegg, kirkevegg, yttervegg, side...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt