mirakelmaker
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
undergjører
; trollmann
SITAT
-
hedningernes avguder og mirakelmakere
2
særlig nedsettende
person som gir seg ut for å kunne klare store vanskeligheter
eller løse store problemer uten anstrengelse
; bløffmaker