Det Norske Akademis Ordbok

knis

knis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kniset, knis
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kniset
ubestemt form flertall
knis
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kni:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til knise
BETYDNING OG BRUK
det å knise (en enkelt gang)
 | jf. fnis
SITATER
  • knis og flir
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1876) 251)
  • [Bol] sætter i en tvetydig knis
     (Hans E. Kinck Driftekaren 239 1908)
  • hun hilser paa leieboeren i første etage med smaa knis
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 165 1919)
  • forsiktige knis blant publikum
     (Terje Stigen Monolitten 72 1988)
  • [han] har store problemer med å sitte i lotus, og Torill må kvele et knis
     (Andrea Bræin Hovig Siste akt 251 2024)
     | jf. lotus