Det Norske Akademis Ordbok

tidfeste

tidfeste 
verb
BØYNINGtidfesting
ETYMOLOGI
annet ledd feste
BETYDNING OG BRUK
1 
henføre, anslå (gjenstand, funn, skriftstykke, historisk hendelse e.l.) til en bestemt tid, alder
SITATER
  • et meget viktig holdepunkt for tidfesting av verket
     (Wilhelm Munthe Boknåm 35 1943)
  • som tidfesting av handlingen [i romanen] kan årstallene 1896 og 1917 tjene
     (Verdens Gang 16.12.1946/8)
  • jeg veddet om [trikkebilletten] kan tid- og stedfestes
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 36 1960)
  • Avesta-tekstene er kjent i en østiransk språkdrakt man har hatt store problemer med å tidfeste
     (Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 503 2008)
  • begynnelsen til en fiskeriadministrasjon … kan tidfestes til 1859
     (Bergen byleksikon (2009) 181)
2 
bestemme tidspunkt for (fremtidig hendelse)
SITAT
3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
tidfestet
 bundet, knyttet til en bestemt tid, tidsalder
; tidsbundet
SITAT
  • [Wagners dramaer] skal ikke være tidfestet, men tidløse og derved evige
     (Dagbladet 1932/130/3/6)