tidfeste
verb
MODERAT BOKMÅLtidfesting 
verbalsubstantiv
tidfesting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd feste
BETYDNING OG BRUK
1
henføre, anslå (gjenstand, funn, skriftstykke, historisk
hendelse e.l.) til en bestemt tid, alder
SITATER
-
et meget viktig holdepunkt for tidfesting av verket
-
som tidfesting av handlingen [i romanen] kan årstallene 1896 og 1917 tjene(Verdens Gang 16.12.1946/8)
-
jeg veddet om [trikkebilletten] kan tid- og stedfestes
-
Avesta-tekstene er kjent i en østiransk språkdrakt man har hatt store problemer med å tidfeste(Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 503 2008)
-
begynnelsen til en fiskeriadministrasjon … kan tidfestes til 1859(Bergen byleksikon (2009) 181)
2
bestemme tidspunkt for (fremtidig hendelse)
SITAT
-
han måtte … tidfeste utflukten til «en gang i oktober»
3
i adjektivisk perfektum partisipp
tidfestet
bundet, knyttet til en bestemt tid, tidsalder
SITAT
-
[Wagners dramaer] skal ikke være tidfestet, men tidløse og derved evige(Dagbladet 1932/130/3/6)