Det Norske Akademis Ordbok

triumfalisme

triumfalisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; triumfalismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
triumfalismen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk triumphalism, avledet triumphal 'triumferende, seierrik' med suffikset -ism; se -isme
BETYDNING OG BRUK
især religion og politikk
 holdning som går ut på at ens egen religion, ens eget politiske system e.l. er overlegen(t) andre, og således har rett til å demonstrere storhet og makt
SITATER
  • da grunnen ble lagt for det nye NATO i 1990, la alliansen stor vekt på å unngå ethvert uttrykk for triumfalisme over Warzawapaktens sammenbrudd
     (Dagbladet 17.03.1997/3)
  • intet kirkesamfunn i dagens Europa har grunn til triumfalisme. Store problemer har de alle
     (Klassekampen 08.05.2014/22)
  • Statens Petroleumsfond ble opprettet i 1990, på høyden av kapitalismens triumfalisme
     (Klassekampen 20.03.2019/3)