Det Norske Akademis Ordbok

grubler

grubler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; grubleren, grublere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grubleren
ubestemt form flertall
grublere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru`blər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gruble med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som grubler, som har tilbøyelighet til å gruble over (store) problemer e.l.
SITATER
  • Rolandsen er ikke bare letsindighed og brændevin, men en stor grubler og opfinder
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger III 11)
  • en ensom grubler i sin laboratoriecelle
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 295 1949)
  • mens Bernanos var troende katolikk er Henri Petit en religiøs grubler
     (Erna Holmboe Bang Franske profiler 163 1968)
  • jeg er den siste grubleren. Jeg er en truet art
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 57 1997)
  • [han var] en grubler som elsket å diskutere filosofiske og teologiske spørsmål
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 447 1994)