stjerne
verb
BØYNINGstjernet, stjernet, stjerning 
preteritum
stjernet
perfektum partisipp
stjernet
verbalsubstantiv
stjerning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stjæ:`rnə]
ETYMOLOGI
til stjerne (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
sjelden
blinke, lyse som en stjerne
SITAT
-
da det stjerned, lysned for dit øje, thi din moder bad ifra det høje, bad med dig