Det Norske Akademis Ordbok

stjerneform

stjerneform 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
form som en stjerne
 | jf. stjerne
språkvitenskap
 rekonstruert språkform (som i skrift markeres med en stjerne)
; hypotetisk, konstruert språkform
 | jf. asterisk
SITATER
  • det oppgis samme rot og stjerneform
     (Maal og minne 1996/117)
  • [den] rekonstruerte stjerneform
     (Maal og minne 1996/110)