Det Norske Akademis Ordbok

asterisk

asterisk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; asterisken, asterisker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
asterisken
ubestemt form flertall
asterisker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asteri´sk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin asteriscus, fra gresk asteriskos 'liten stjerne', avledet (diminutiv) av aster 'stjerne'; jf. fransk astérisque
BETYDNING OG BRUK
filologi, språkvitenskap
 tegn i form av liten stjerne (*), opprinnelig brukt av greske grammatikere for å betegne et sted som ekte, også brukt av edisjonsfilologer i moderne tekstutgaver for å betegne lakune i teksten, nå dessuten ofte brukt i overkant av en linje for å markere fotnote, i språkhistoriske sammenhenger at en form er konstruert, forutsatt, men ikke påvist, og i språkvitenskapen at et ledd, en setning er ugrammatisk
SITATER
  • over [korset] en stjerne. Over asterisken atter en hammer
     (Samtiden 1905/284 Nils Kjær)
  • man [hadde] bare … klart å identifisere forfatterne til tre femtedeler av artiklene i Encyclopédie. Til og med Diderots asterisk, *, forsvant gradvis etter det åttende bindet
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)