Det Norske Akademis Ordbok

stjernetyder

stjernetyder 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd tyder
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som tyder stjernene som et tegnsystem
; astrolog
 | jf. drømmetyder
SITATER
  • de trøstens ord som stjernetyderen hadde føyet til horoskopet
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 22 1972)
  • fra Tertullian til Augustin [innvendes det stadig at] stjernetyderne forsøker å fastslå en fremtid som ligger i Guds hender og avhenger av hans vilje
     (Trond Berg Eriksen Briste eller bære 179 1990)
  • troen på gode og farlige dager stammet fra de gamle stjernetyderne
     (Aftenposten 17.04.2005/2/11)