Det Norske Akademis Ordbok

morgenstjerne

morgenstjerne 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av morgen og stjerne; i denne betydningen etter tysk Morgenstern; betegnelsen viser til køllehodets likhet med en stjerne
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk
 | jf. Kristus
SITAT
  • jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen
     (Åp 22,16)
stjerne som er synlig like før dagen bryter frem
SITAT
  • Venus aftenstjerne … og den blanke morgenstjerne er den samme stjernes skin
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 102)
astronomi, bestemt form
 planeten Venus når den står vest for Solen og derfor blir synlig på østhimmelen før soloppgang
 | jf. aftenstjerne
historie
 håndvåpen utformet som en kølle, med et hode som er besatt med utstående pigger
SITATER
  • der stod han, den strenge, med skildt for panden, med morgenstjernen og sort som fanden!
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 9)
  • den plumpe piggete stridskølle, Morgenstjernen, som knuste rustningene
     (Max Mauser Fetisj 94 1937)
  • om eldre forhold
     
    et stort oppbud rødfisker og vektere med morgenstjerner [bevoktet] inngangspartiet
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 243 2021)
     | jf. rødfisk
(kulen på en) vekterstav