Det Norske Akademis Ordbok

"står fast"

32 treff

  • nokkgording

    substantiv gording som står fast på seilets stående lik ...
  • klappløper

    substantiv tau (løper) som går gjennom en enkelt, bevegelig blokk og hvor den ene tampen står fast ...
  • faststående

    adjektiv som er festet så det ikke beveger seg, driver e.l. ...
  • nedhaler

    substantiv tau som står fast i eller går gjennom øvre hjørne på stagseil og som er til å dra seilet ned med ...
  • hevebro

    substantiv bro som kan heves (for å slippe skip igjennom) ...
  • koppholder

    substantiv innretning til å plassere kopp i, slik at den står fast ...
  • nordmannsord

    substantiv ord, løfte gitt av en nordmann ...
  • oppklaringsrunde

    substantiv tid (under debatt, forhandling e.l.) avsatt til klargjøring av standpunkter og oppklaring av misforståelser ...
  • partistilling

    substantiv en persons stilling med hensyn til politisk parti, stilling som de forskjellige politiske partier står i til hverandre med hensyn til stemmetallstandpunkt som de forskjellige p...
  • grunnfast

    adjektiv som står, er plassert fast på sitt fundament, grunnlag og ikke kan flyttes, som står fast og ikke kan rokkes ...
  • jordfast

    adjektiv som står fast i jorden (og ikke kan flyttes eller rokkes) ...
  • ruggelig

    adjektiv som ikke står fast eller støtt ...
  • nøytralisme

    substantiv (utenriks)politisk holdning som har som mål å holde et land utenfor maktblokker og konflikter mellom andre stater eller maktblokker, jf. nøytralitetspolitikk, n&os...
  • lovfast

    adjektiv fastsatt, ordnet ved lov, lovbundet ...
  • rorpinne

    substantiv (tildannet, tilpasset) stang, pinne av tre eller metall som står fast i rorhodet eller (på småbåter) anbringes på øvre ende av roret, og som rorle...
  • miljøforandring

    substantiv forandring, skifte av miljø (især for sunn avveksling), forandring av miljø, fysiske livsvilkår ...
  • bras

    substantiv tau eller talje som står fast i rånokken og brukes til å stille råen etter vinden med ...
  • stabil

    adjektiv stø, til forskjell fra labil, som holder seg fast og jevn, ikke er underkastet forandringer eller forskyvninger ...
  • konstatere

    verb fastslå (som en kjensgjerning) ...
  • snøfast

    adjektiv hvor det (regelmessig) er godt med snø, som har fast snødekke, som står fast, ikke kan reise eller kjøre på grunn av snø jf. fast ...
  • urokket

    adjektiv som ikke har latt seg svekke eller påvirke (av angrep eller motgang) ...
  • jur

    substantiv organ med melkekjertler hos pattedyr, især hos ku, sau og geit, kvinnebryst ...
  • rygge

    verb flytte, bevege (særlig noe tungt), rokke (ved) jf. uryggelig ...
  • frontal

    adjektiv som hører til fronten eller ligger i retning mot fronten, som står vendt rett mot tilskueren som hører til eller har med pannen å gjøre jf. frontallap...
  • kjensgjerning

    substantiv noe (hendelse, forhold e.l.) som er fastslått med sikkerhet ...
  • surre

    verb binde (gjenstand, person) til noe som står fast for å sikre i sjøgang, binde, gjøre fast ved omvikling med tau e.l. omvikle gjenstand, pakke e.l. med tau, hy...
  • sidespor

    substantiv spor ved siden av (parallelt med eller forgrenet ut fra) et annet spor, til forskjell fra hovedspor, utvikling, foretagende e.l. som ligger på siden av en hovedtendens, et mer ...
  • klippe

    substantiv fjell, nakent fjell som stikker ut i sjøen noe(n) som er fast og urokkelig, som man trygt kan bygge på, som ikke svikter se også anstøtsklippe ...
  • kjøp

    substantiv det å kjøpe, avtale om ervervelse av noe mot betaling, noe som er ervervet for penger ...
  • urokkelig

    adjektiv som (står fast og) ikke kan rokkes, flyttes på, som ikke er til å rokke, endre påuomstøtelig, som forløper, fortsetter uten å la seg stans...
  • tvinge

    verb med fysisk kraft (og under overvinnelse av motstand) trykke, presse, skyve, bøye e.l., presse seg, pine seg (frem, inn i, gjennom noe) med makt, trusler, overtalelser (og under...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt