Det Norske Akademis Ordbok

jur

jur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; juret, jur
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
juret
ubestemt form flertall
jur
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ju:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt júr, júgr, tilsvarer dansk yver; se yver
BETYDNING OG BRUK
1 
organ med melkekjertler hos pattedyr, især hos ku, sau og geit
SITATER
  • da som hvalp den [dvs. løven] famled blind i reden og hang ved yuret som en snylteplante
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 36)
  • [sauen står] fast i en bergklype med et brukket ben og oprevet jur
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 69 1917)
  • melk siver ut fra jurene [i isbjørnbinna], som i motsetning til hos alle andre dyr jeg har sett, er anbrakt mellom forbena
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 143 1956)
  • aldri er geitemelken mer til hjertestyrker enn når den er fersk fra juret
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • jeg dypper kluten i vannet og bøyer meg ned ved siden av kua for å vaske juret
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
2 
overført, til dels nedsettende
 kvinnebryst
SITAT
  • jeg kunne se langt ned mellom jurene hennes
     (Axel Jensen Line 225 1959)