bras
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; braset 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
braset
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra:s]
ETYMOLOGI
trolig til brase, i denne betydningen trolig fra eller påvirket
av middelnedertysk bras, jf. tysk Prass, grunnbetydning 'bråk, larm'; jf. dansk bras i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
2
dialektalt
sprakende ild
3
dialektalt
kvistved og annet rask (til brensel)
4
samling av uordnede gjenstander, papirer e.l.
SITAT
-
det banket paa døren. Uvilkaarlig stak konsulen hele braset med et eneste støt ned i inderlommen paa trøien før han sa: «Værsgod!»