Det Norske Akademis Ordbok

snerk

snerk 
substantiv
BØYNINGen; snerken, snerker
UTTALE[snærk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med norrønt snerkja 'trekke seg sammen, rynke seg' og snare
BETYDNING OG BRUK
1 
tynn hinne, tynt lag av is
 | jf. snøsnerk
1.1 
tynn, skrukkete hinne over (særlig kokt) væske
SITATER
  • Nordahl Rolfsen Da jeg var Gut 36 1888
  • er det ikke noen som har fått snerk i kakaoen mon tro?
     (Dag Solstad Roman 1987 14 1987)
  • dere [får] kakao i små boller, den er nesten kald og har snerk
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • fløten i den lille muggen har fått snerk
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
  • dekk til grøten så den ikke får snerk … på toppen når den står og skal bli kald
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
2 
i videre bruk
 hinne
; lag
SITATER
  • dialektalt
     
    [vannet] med sin råtne, gule snerke
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 75 1929)
  • en stram snerk på luften, av giftig, død cigarrettrøk
     (Gunnar Larsen Bull 65 1938)