Det Norske Akademis Ordbok

reve

reve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrevet, revet, reving
preteritum
revet
perfektum partisipp
revet
verbalsubstantiv
reving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rev
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 ta rev inn i (seil)
; minske (seil) ved å ta rev inn (eller ved å rulle en del av seilet opp på bommen og fire seilet tilsvarende ned)
 | jf. rullerev og rull
EKSEMPEL
  • reve seil
SITATER
  • medens revingen stod paa, tog jeg roret
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 200 1879)
  • jf.
     
    [seilet] revede sig selv ved at revne
     (Jonas Lie Gaa paa! 231 1882)
  • rebede sejl
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 143)
  • noen forsøkte å reve seilet, men det ble revet ut av hendene på dem og for i luften over oss som en kjempemessig fugl
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • jeg må reve, burde ha revet for lengst
     (Maja Lunde Blå 130 2017)
UTTRYKK
reve seil
overført
 opptre mer forsiktig
; ta rev i seilene
  • vi bør reve sejl, stryge flag og gaa i havn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 125)
  • mange norske aviser [har] tatt på seg et ansvar som de i en gitt situasjon hverken kan bære eller løpe fra. En får håpe at de snarest rever seil
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 148 1976)
     | fra artikkelen «Det er ikke nok å ha urett, du skal også være høflig» (1959)