Det Norske Akademis Ordbok

sammenføyningene

17 treff

  • skrangleverk

    substantiv innretning, apparat hvor de enkelte deler er løse i sammenføyningene ...
  • skraklete

    adjektiv løs i sammenføyningene, skranten ...
  • riklete

    adjektiv løs i sammenføyningene ...
  • sammenføyning

    substantiv måte noe er føyd sammen på, forbindelse mellom deler som er føyd sammen ...
  • familiemessig

    adjektiv som gjelder familie, slekt ...
  • rikkeløs

    adjektiv som ligger løs og lett kan rikkes, beveges jf. lealaus ...
  • rikle

    verb vri, nappe, rykke smått være løs i sammenføyningene, jf. rakle, sno seg ...
  • skranglete

    adjektiv som skrangler, er løs i sammenføyningene, mager og knoklete, hanglete ...
  • rakne

    verb gå opp (i sømmen, sammenføyningene e.l.), løsne, gå i oppløsningavta i styrke ...
  • gissen

    adjektiv utett i sammenføyningene (f.eks. på grunn av inntørring), glissen ...
  • rakle

    verb farte frem og tilbake, være løs i sammenføyningene ...
  • lealaus

    adjektiv som er løs i sammenføyningene (eller leddene), karakterløs rask, lett og smidig ...
  • knake

    verb (få til å) springe i stykker, lyde brakende, knasendeknitre, humpe, vise tegn på å være i ferd med å bli ødelagt ...
  • gape

    verb åpne munnen (helt), åpne munnen (av forbauselse, forferdelse e.l.), rope kraftig, gjespe, vise seg som tomrom hvor noe mangler stå åpengi inntrykk av tomhet ...
  • sist

    adverb siste gang, senest tilsvarer sist (adjektiv), ved nærmest foregående leilighet, tilsvarer sist (adjektiv), i minst grad, tilsvarer sist (adjektiv), bakerst, tilsvarer s...
  • stav

    substantiv rett, jevntykk stokk eller kjepp, særlig brukt (holdt i hånden) til støtte under gang, skistav, redskap til bruk under stavhopp, stokk eller (kort, rund) stang, oft...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt