Det Norske Akademis Ordbok

rikle

rikle 
verb
BØYNINGriklet, riklet, rikling
UTTALE[ri`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med rikke og vrikke
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 vri
; lirke
SITATER
  • rikle med klinken på kjøkkendøren
     (Magnhild Haalke Allis sønn 38 1935)
  • så riklet det på kjøkkendøren og nogen kom ind
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 152 1919)
1.1 
nappe, rykke smått
SITATER
  • hun riklet i armene hans
     (Magnhild Haalke Åkfestet 50 1936)
  • overført
     
    tankene riklet og brøt som de lette efter nye veier
     (Magnhild Haalke Åkfestet 126 1936)
2 
være løs i sammenføyningene
; sitte løst
 | jf. rakle
EKSEMPEL
  • pennen riklet i penneskaftet
3 
refleksivt
 
rikle seg
 sno seg
SITAT
  • en snog som riglet sig gjennem gresset
     (Rakel Harbitz Heks og helgen 188 1937)