sist
adverb
UTTALE[sist]
BETYDNING OG BRUK
1
om tid
siste gang
; senest
| tilsvarer sist (adjektiv)
; motsatt først
EKSEMPLER
-
han kom sist av alle
-
bli sist i konkurransen
-
fra først til sist
SITAT
-
skindene af de fem sidst skudte polarokser
UTTRYKK
sist, men ikke minst
(etter engelsk last but not
least)
til slutt, men ikke minst viktig, dårligst e.l.
| jf. også minst
-
sist, men ikke minst satte de mange speiderpiker et eget preg på den vellykkede tilstelning(Nationen 1931/213/3/1)
-
sist, men ikke minst, vil jeg takke mine medarbeidere
-
sist, men ikke minst, risikerte [Ibsen] at det dukket opp tyske piratutgaver nå som boken var ute i Skandinavia(Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 536 2010)
1.1
senest
; mot slutten (av et bestemt tidsavsnitt)
| tilsvarer sist (adjektiv)
EKSEMPLER
-
sist i september
-
hun er sist i sekstiårene
SITAT
-
sidst paa hundevagten
UTTRYKK
til sist
1
mot, i slutten (av et bestemt tidsavsnitt eller i en rekkefølge)
-
vente til sist
-
bandet skal opptre til sist i konserten
2
med mer eller mindre klar stedsbetydning
nederst
| jf. sist
-
(til) sist i brevet stod det viktigste
3
overført
når alt kommer til alt
-
selv de som ønsker å vektlegge katedralens betydning over børsens, må til sist innrømme at en katedral kan bli skrøpelig i sammenføyningene uten børsens støtte(Bergensavisen 02.06.2014/28)
til syvende og sist
se syvende
2
ved nærmest foregående leilighet
; forrige gang
| tilsvarer sist (adjektiv)
EKSEMPEL
-
vær forsiktig denne gang, husk hvordan det gikk sist!
SITATER
-
sparsomt har jeg spurgt fra Gunnar siden vi sidst seilede fra Island sammen
-
jeg skal nok vente, for det lovte jeg sidst
-
det er nu over to år siden han var hjemme sidst
UTTRYKK
siden sist
siden forrige gang (man har møtt hverandre e.l.)
-
det er lenge siden sist
-
foran tidssetning med utelatt subjunksjon da, mensdu snakket jo ikke til meg sist vi var sammen
-
vi tre er da ikke bleven yngre siden sidst
-
substantivert, sjelden[de] spurte hverandre ut om siden sidst – og sidst var for en seks syv år siden
takk for sist
1
hilsen, især brukt overfor noen man ser igjen etter
et samvær
-
«God dag, gutter! og tak for sidst!» sige vi ringeriginger, enten vi have seet den hilste før eller ei(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 193 (1842) Jørgen Moe)
-
(Sæmund:) «Tak for sidst.» – (Guttorm:) «Selv tak for sidst.»
-
hei sveis og takk for sist(Erlend Loe Kurt koker hodet 56 2003)
-
– Takk for sist, sier Bodil. – Selv takk. At vi skulle møtes igjen så fort(Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)
2
substantivert, overført
gjengjeldelse
-
republikanerne fikk et takk for sist [ved valget i USA] for den arbeiderfiendtlige Taft–Harltey-loven, for lønnskampene og for den uhemmede prisstigningen(Aktuell 1948/nr. 23/12)
-
et flir bak din rygg, det var livets takk for sist