skranglete
adjektiv
MODERAT BOKMÅLskranglete 
flertall
skranglete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra`ŋlətə]
VARIANTskranglet
BETYDNING OG BRUK
1
især om gjenstand, redskap
som skrangler, er løs i sammenføyningene
; lealaus
; ustø
SITAT
-
Dan dro tidlig en morgen, med en gammel, skranglete buss
2
om person, dyr
mager og knoklete
; hengslete
SITATER
-
istedetfor commodore Evans gik en høi, litt skranklet mand med uniformslue frem og tilbake og gav instruksjoner
-
[Aasmund Olavsson] Vinjes skranglete skikkelse(Samtiden 1940/458)
-
tynn og skranglete med gulskjær i huden(Kirsti Blom Kitten LBK 2003)