Det Norske Akademis Ordbok

rakle

Likt stavede oppslagsord
rakle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLraklet, raklet, rakling
preteritum
raklet
perfektum partisipp
raklet
verbalsubstantiv
rakling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
diminutiv til dialektalt rakke 'flakke omkring'; jf. norrønt rekja 'forfølge, fare etter; rede ut'; jf. rak
BETYDNING OG BRUK
1 
farte frem og tilbake
; gå, bevege seg uten hastverk, bestemt mål
; flakke
; slentre
SITATER
  • [han fikk] rakle op paa sæteren efter en mysekløv
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 219 1917)
     | gjøre en liten tur
  • [bjørnene] var i stadig uro denne tiden. De raklet fra fjeld til fjeld
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 13 1919)
  • [de gamle] blev enige om å rakle en liten tur sammen
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 37 1929)
  • [de fleste] hadde vært vant til å rakle innom
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 371 1933)
  • [han] raklet langs veikanten, likesæl og ledig
     (Magnhild Haalke Dagblinket 152 1937)
  • folk [tok] på seg helgeklærne og rakla i veg [til auksjonen]
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 38)
  • på nordveggen raklet et gammelt loddur. Nøyaktigste klokka som fantes, hadde bestefaren sagt
     (Erling Pedersen Den siste sommeren 27 1973)
  • – Tenk om vi roter oss bort, sa Ole langsomt. – Om vi begynner å rakle rundt på øya i denne tåka
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
2 
være løs i sammenføyningene
; skrangle