Det Norske Akademis Ordbok

"samarbeide med"

34 treff

  • leteboring

    substantiv boring særlig i havbunnen for å finne petroleum jf. letebore ...
  • lagspiller

    substantiv person som driver med lagidrett, spiller på et lag, person som er lett å samarbeide med ...
  • nevropsykolog

    substantiv psykolog med videreutdannelse i nevropsykologi, studiet av forholdet mellom adferd og strukturer og funksjoner i nervesystemet ...
  • pakketilbud

    substantiv tilbud som omfatter en kombinasjon eller helhet av produkter, tjenester jf. pakke ...
  • instituttråd

    substantiv råd sammensatt av valgte representanter for de forskjellige stillingskategorier ved et institutt ...
  • samarbeidsproblem

    substantiv problem som hindrer eller vanskeliggjør samarbeid, dårlig samarbeidsevne ...
  • sexturist

    substantiv turist som reiser til land med liberal prostitusjonslovgivning for å kjøpe seksuelle tjenester ...
  • bakkefolk

    substantiv bakkemannskap på flyplass ...
  • atombyrå

    substantiv byrå som beskjeftiger seg med bruken av kjernekraft til fredelige formål, informasjon og utveksling av kunnskap om kjernefysisk forskning, opplæring m.m. særli...
  • forlagshus

    substantiv større forlag jf. hus ...
  • kollaborere

    verb samarbeide (med fienden, især mot eget lands interesser) ...
  • kabaretkunstner

    substantiv utøvende, kunstner som opptrer i kabareter ...
  • primærlege

    substantiv lege i primærhelsetjenesten, især en pasients primære kontakt (fastlege, fengselslege) til forskjell fra f.eks. sykehuslege eller spesialist ...
  • hybridfly

    substantiv fly som bruker både en forbrenningsmotor og en elektrisk motor som kraftkilde, jf. hybridbil, tiltrotorfly ...
  • synergisme

    substantiv lære som går ut på at mennesket med sin egen vilje må samarbeide med den guddommelige nåde for å vinne frelse, samvirke mellom flere kroppsdeler e...
  • dramaturgimodell

    substantiv modell som illustrerer en fortellings dramaturgiske oppbygning, utforming ...
  • samarbeidsevne

    substantiv evne til å samarbeide med andre på en arbeidsplass e.l. ...
  • kollaborasjon

    substantiv det å kollaborere, samarbeide (med fienden) ...
  • klimamål

    substantiv fastsatt mål om begrensning av utslipp som er skadelig for miljøet og klimaforholdene ...
  • politimyndighet

    substantiv myndighet, makt som tilkommer en politimann eller politiinstitusjon, politiavdeling med politimyndighet ...
  • åpensinnet

    adjektiv åpen, mottakelig for nye ideer ...
  • blekfet

    adjektiv fet og med blek (usunn) hudfarge ...
  • fortsettelse

    substantiv det å fortsette(s), videreføring noe som fortsetter noe annet ...
  • lokketone

    substantiv dyrs lyd til å lokke på hverandre med, sang, rop som man lokker på dyr med, lokk, spilt på instrument besnærende, fristende forespeiling ...
  • trotskist

    substantiv tilhenger av Lev Trotskij og trotskismen ...
  • falskmyntner

    substantiv person som gjør seg skyldig i falskmyntneri, jf. myntner, bedrager ...
  • trubadur

    substantiv (især) sørfransk (provençalsk) høvisk kjærlighetsdikter og til dels -sanger i middelalderen (ca. 1150–1300), elskovsdikter til forskjell fra nor...
  • synopsis

    substantiv bok med de tre første evangelier trykt i kolonner slik at parallelle avsnitt står overfor hverandre, oversikt, skisse (f.eks. over handlingsgang og dialog) i et verk, ma...
  • parat

    adjektiv ferdig til å gå i gang, ferdig til å brukes, til å settes i gang, villig (til) ...
  • tue

    substantiv (liten) rund topp, forhøyning på marken, i jorden dekket av gress, torv, mose, gressgrodd, torvdekket jordklump over grav, liten forhøyning i terrenget hvor det vo...
  • grei

    adjektiv klar, åpen og likefrem, god lettbra, i orden ...
  • kraft

    substantiv styrke (og sunnhet) (hos et levende vesen), (absolutt) åndelig eller sjelelig, moralsk styrke, forplantningsevne jf. energi, et stoffs evne til å virke på den m&arin...
  • dårlig

    adjektiv ikke (helt) frisk, syk, skadet (og som man ikke har full førlighet i eller kan gjøre full bruk av), lite tjenlig til sitt formål, som i dyktighet, dugelighet, yt...
  • opp

    adverb, preposisjon inn til, bort, mot lo side, frem (gjennom), frem, oppe, oppover ...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt