kollaborere
verb
MODERAT BOKMÅLkollaborerte, kollaborert, kollaborering 
preteritum
kollaborerte
perfektum partisipp
kollaborert
verbalsubstantiv
kollaborering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålabore:´rə]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk kollaborieren, fransk collaborer; fra senlatin collaborare, grunnbetydning 'samarbeide'; av latin col-, se kol-, og laborare 'arbeide'
BETYDNING OG BRUK
samarbeide (med fienden, især mot eget lands interesser)
EKSEMPEL
-
kollaborere med nazistene
SITAT
-
du ville ikke nevne at din tante hadde kollaborert med fienden(Ole Robert Sunde Jeg er som en åpen bok 428 2005)