Det Norske Akademis Ordbok

kollaborere

kollaborere 
verb
BØYNINGkollaborerte, kollaborert, kollaborering
UTTALE[kålabore:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk kollaborieren, fransk collaborer; fra senlatin collaborare, grunnbetydning 'samarbeide'; av latin col-, se kol-, og laborare 'arbeide'
BETYDNING OG BRUK
samarbeide (med fienden, især mot eget lands interesser)
EKSEMPEL
  • kollaborere med nazistene
SITAT
  • du ville ikke nevne at din tante hadde kollaborert med fienden
     (Ole Robert Sunde Jeg er som en åpen bok 428 2005)