Det Norske Akademis Ordbok

trubadur

trubadur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; trubaduren, trubadurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trubaduren
ubestemt form flertall
trubadurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trubadu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk troubadour, fra provençalsk trobador, avledet av trobar 'oppfinne, dikte'
BETYDNING OG BRUK
1 
litteraturvitenskap
 (især) sørfransk (provençalsk) høvisk kjærlighetsdikter og til dels -sanger i middelalderen (ca. 1150–1300)
 | til forskjell fra nordfransk trouvère
; jf. trubadurdiktning og minnesanger
SITATER
  • naar jeg harpen stemmer, den hviler hjertet nær, og troubadouren gjemmer en visnet rose der
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 193)
  • troubadourerne harpens strenge slog
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 56)
  • for trubadurene var elskov alltid et hovedemne
     (Francis Bull Verdenslitteraturens historie 118 1947)
  • naturskildringene hos trubadurer og trouvèrer er forferdelig stereotype
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 138 1938)
1.1 
litterært
 elskovsdikter
; elskovssanger
SITAT
  • i Halléns flotte ballade var han den herligste trubadur
     (Nationen 1938/132/2/6)
2 
visesanger
; visedikter
SITATER
  • selv om jeg nå sto på egne bein som trubadur fortsatte jeg å samarbeide med andre
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 7)
     | i forord
  • en trubadur stemte opp med en folkelig vise
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
  • i Steinkjer kirke kan man oppleve en intim konsert med den kjente trubaduren Elias Akselsen
     (adressa.no 16.07.2014)