trubadur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trubaduren, trubadurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trubaduren
ubestemt form flertall
trubadurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trubadu:´r]
ETYMOLOGI
via fransk troubadour, fra provençalsk trobador,
avledet av trobar 'oppfinne, dikte'
BETYDNING OG BRUK
1
litteraturvitenskap
(især) sørfransk (provençalsk) høvisk kjærlighetsdikter
og til dels -sanger i middelalderen (ca. 1150–1300)
| til forskjell fra nordfransk trouvère
; jf. trubadurdiktning og minnesanger
SITATER
-
naar jeg harpen stemmer, den hviler hjertet nær, og troubadouren gjemmer en visnet rose der
-
troubadourerne harpens strenge slog(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 56)
-
for trubadurene var elskov alltid et hovedemne
-
naturskildringene hos trubadurer og trouvèrer er forferdelig stereotype
1.1
litterært
elskovsdikter
; elskovssanger
SITAT
-
i Halléns flotte ballade var han den herligste trubadur(Nationen 1938/132/2/6)
2
visesanger
; visedikter
SITATER
-
i Steinkjer kirke kan man oppleve en intim konsert med den kjente trubaduren Elias Akselsen(adressa.no 16.07.2014)
-
en trubadur stemte opp med en folkelig vise(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)