kollaborasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra fransk collaboration 'samarbeid' (særbetydning 'samarbeid med fienden' fra annen verdenskrig), av middelalderlatin collaboratio, genitiv collaborationis, verbalsubstantiv til collaborare; se kollaborere
BETYDNING OG BRUK
det å kollaborere, samarbeide
(med fienden)
SITATER
-
det ble et misforhold [i det norske rettsoppgjøret etter annen verdenskrig] mellom den automatiske dom for passivt NS-medlemskap og den mildere behandling av dem som deltok i den økonomiske kollaborasjonen(Nytt norsk tidsskrift 1990/117)
-
konflikten mellom kollaborasjon og motstand(Historisk tidsskrift 1995/411)