Det Norske Akademis Ordbok

politimyndighet

politimyndighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; politimyndigheten, politimyndigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
politimyndigheten
ubestemt form flertall
politimyndigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd myndighet
BETYDNING OG BRUK
1 
politivesen
 myndighet, makt som tilkommer en politimann eller politiinstitusjon
; bemyndigelse til å drive politiarbeid
EKSEMPEL
  • embetsmann med politimyndighet
SITAT
  • brannmennene har politimyndighet til politiet kommer
     (VG 01.02.2014/2)
2 
politivesen
 politiavdeling med politimyndighet
EKSEMPLER
  • øverste politimyndighet i et distrikt
  • vitner til ulykken bes henvende seg til nærmeste politimyndighet
SITATER