Det Norske Akademis Ordbok

regere

13 treff

  • reksjon

    substantiv det at et ord eller en ordgruppe (i en bestemt bøyningsform) styres av et annet ledd, særlig av verb eller preposisjon, utfylling til preposisjon ...
  • andrik

    substantiv hannfugl av and ...
  • regent

    substantiv hersker, styrer (over et land, et folk, en stamme e.l.), person som regjerer i et monarki, især tronarving eller fyrste som regjerer når det egentlige statsoverhodet er m...
  • rektor

    substantiv leder for skole eller institusjon for høyere utdanning ...
  • regime

    substantiv politisk ledelse eller styreform i et land (ofte av suspekt art), måte å styre, kontrollere på, (streng) ordning, opplegg, program som man følger, er underl...
  • erigere

    verb svulme opp og reise seg, jf. ereksjon, med ereksjon ...
  • regjere

    verb herske (over), styre, ha makten, gjøre seg gjeldende, skalte og valte (med), være i voldsom, urolig (og støyende) bevegelse ...
  • dirigere

    verb lede eller styre i en bestemt retning, bestemme, kommandere over, lede forhandlingene (i møte, forsamling), lede orkester, kor e.l. ...
  • pengesekk

    substantiv sekk med penger, økonomiske midler(rik og grådig) kapitalist ...
  • korrigere

    verb rette på, rette trykkfeil i, lese korrektur på (sats, korrekturark) endre noe fortløpende, slik at det passer bedre til målet, forholdene e.l., kompensere jf...
  • region

    substantiv geografisk område som politisk, næringsmessig, kulturelt eller naturmessig utgjør en helhet, større område, del av et land, (større) forvaltning...
  • regi

    substantiv (kunstnerisk) ledelse av arbeidet med å spille inn en film eller TV-sending eller sette opp en sceneforestilling (f.eks. et teaterstykke, en opera), iscenesettelse, arrangement...
  • styre

    verb få (transportmiddel, redskap) til å gå, bevege seg i en viss retning (og med en viss, kontrollert fart), jf. føre, få til å fungere på en b...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt