Det Norske Akademis Ordbok

regent

regent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; regenten, regenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
regenten
ubestemt form flertall
regenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rege´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin regens (genitiv regentis), substantivert presens partisipp av regere; se regjere
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 hersker, styrer (over et land, et folk, en stamme e.l.)
2 
statsvitenskap, politikk, jus
 person som regjerer i et monarki, især tronarving eller fyrste som regjerer når det egentlige statsoverhodet er mindreårig, syk eller fraværende
 | jf. kronprinsregent, prinsregent
SITATER
  • den 17de mai [1814] valgtes Norges regent, prinds af Danmark m.m., Christian Frederik til Norges constitutionelle konge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 68)
  • er kongen i utlandet og kronprinsen fungerer som regent, flagges det med kronprinsflagget
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk 169 2005)
  • Margretes styre ble nå formalisert, ikke lenger som regent, men i praksis dronning
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 170 2024)