Det Norske Akademis Ordbok

mellomgulvet

25 treff

  • mellomgulv

    substantiv kuppelformet muskelplate mellom bryst- og bukhule ...
  • dyspepsi

    substantiv fordøyelsesbesvær, med bl.a. sure oppstøt, kvalme og trykkfølelse i mellomgulvet ved sykdommer i fordøyelseskanalen jf. kardialgi ...
  • brysthinne

    substantiv hinne som kler brystskilleveggen, innsiden av brysthulen og mellomgulvet (og ligger tett inn mot lungehinnen) ...
  • bukhule

    substantiv del av kroppshulen som ligger under mellomgulvet, nedenfor brysthulen ...
  • hernie

    substantiv brokk ...
  • simultan

    adjektiv samtidig ...
  • kjernemuskulatur

    substantiv rygg- og magemuskler som aktiviserer og holder ryggsøylen i en stabil posisjon ...
  • kvelningsfornemmelse

    substantiv fornemmelse, følelse av å bli kvalt ...
  • tyngdekraft

    substantiv Jordens tiltrekningskraft på et legeme som følge av gravitasjonen ...
  • dobbelthake

    substantiv hakeparti som er så fyldig at det nedentil har en kjøttfold som ser ut som en hake under den egentlige ...
  • frenetisk

    adjektiv opphisset og rastløs eller hissig ...
  • frenologi

    substantiv foreldet lære om sammenheng mellom sjelsegenskaper og formen på hodeskallen ...
  • hikke

    substantiv plutselig og uvilkårlig innånding med en karakteristisk lyd, forårsaket av en krampaktig sammentrekning av mellomgulvet og en samtidig lukking av stemmebåndene...
  • hjerteslag

    substantiv hjertets slag, jf. pulsslag, hjertestans, (i slaktet dyr) hjerte med hjerteposen, lungene og mellomgulvet ...
  • uoppdaget

    adjektiv som ikke er oppdaget (ennå) ...
  • frenolog

    substantiv person som er arbeider med frenologi (en foreldet lære om sammenheng mellom sjelsegenskaper og formen på hodeskallen) ...
  • mangel

    substantiv det å mangle, være uten, jf. sammensetninger som kornmangel, pengemangel, ufullkommenhet ...
  • ydmykelse

    substantiv det å ydmyke(s), det å (måtte) ydmyke seg (for en eller flere andre), følelse av å være, bli ydmyket noe (nederlag, motgang, skuffelse) som virker...
  • kvalm

    adjektiv tyngende og kvelende, som har tung, lummer, trykkende, dårlig luft som fremkaller, gir kvalme, som vekker kvalme, lede, vemmelse, som har en vemmelig, lite tiltalende være...
  • støt

    substantiv det å støte, slag, sorg, skuffelse e.l. som rammer en jf. dolkestøt, (sterkt, plutselig) puff, dytt (som setter noe i bevegelse), (kortvarig, mer eller mindre) try...
  • bore

    verb dreie et bor eller et annet spisst redskap brukt som bor (i noe), særlig for å lage et hull, skaffe en åpning, lage hull i med bor eller lignende redskap, bearbeide ...
  • brann

    substantiv det at det brenner, det at noe (f.eks. en bygning) brenner (som følge av ulykke eller ildspåsettelse), ild, det å sette fyr på, krig, brennende, sviende hete,...
  • vrenge

    verb vri (særlig munn, smil e.l.) ut av naturlig stilling (særlig som uttrykk for hån eller misnøye), skjevt, gjøre grimaser, gjenta (noe), ape (etter noen)...
  • presse

    verb øve trykk, ved trykk bringe, holde (noe) i en bestemt stilling (eller tilstand), bane seg vei, klemme seg frem (gjennom, mot noe som øver mottrykk) sette (noe) under try...
  • gripe

    verb ta tak (med hånden, hendene) i (noe) og holde fast, benytte seg av, få eller ta feste (i noe) fange, gjøre sterkt inntrykk på jf. grepet ...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt