Det Norske Akademis Ordbok

støt

støt 
substantiv
BØYNINGet; støtet, støt
UTTALE[stø:t]Uttale-veiledning
VARIANTi denne betydningen stød
ETYMOLOGI
til støte; jf. nedertysk stot, tysk Stoss; i denne betydningen fra dansk stød
BETYDNING OG BRUK
1 
det å støte
; stikk
 | jf. dolkestøt
EKSEMPLER
  • få et støt i ryggen
  • et støt med kården
SITATER
UTTRYKK
siste støt
overført
 dødsstøt(et)
; nådestøt(et)
  • gi noen det siste støtet
  • give vore rettigheder og vor frihed det sidste stød
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 34 1874)
1.1 
slag
SITATER
  • et stød i hovedet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 493 1873)
  • smellet og støtet fra kolben sendte han i golvet med et skrik
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
1.1.1 
boksing
 rett slag
EKSEMPEL
  • raske støt mot mellomgulvet
1.2 
overført
 sorg, skuffelse e.l. som rammer en
SITATER
  • det var et hårdt stød, som Deres sandhedskærlighed tilføjed mig
     (Henrik Ibsen Samlede verker X 501)
  • hans kjærlighed havde faaet «det første stød»
     (Arne Garborg Trætte Mænd 183 1891)
  • [livet] var gledet afsted med ham i lykke og solskin uden stød
     (Alexander L. Kielland Fortuna 42 1884)
  • det [var] et hårdt støt for hans skarpsindighet at han ikke kunde knipe Botnevann som kokainsmugler
     (Peter Bendow Med egen inngang 173 1933)
2 
(sterkt, plutselig) puff, dytt (som setter noe i bevegelse)
 | jf. kulestøt
EKSEMPEL
  • jeg gav ham et støt med albuen
SITATER
  • det sagte stød, som bragte verdnerne i sving
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 115)
  • et stød kan rokke [vår gamle tro]
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 303)
  • støtet fra den svarte kulen er årsaken til at den hvite kulen settes i bevegelse
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
UTTRYKK
gi støtet til
1 
overført
 foranledige
; utløse
; forårsake
  • videoen ga støtet til det store salget [av albumet]
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 251 1987)
  • jeg fant det helt naturlig at mitt bryllup fra Partiets side ga støtet til en festlig sammenkomst
     (Dag Solstad Roman 1987 293 1987)
2 
overført, nå sjelden
 sette i gang
; være initiativtager til
  • jeg [har] kaldt nye kræfter frem og givet stødet til mer end én god sag
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 184)
sette inn støtet
overført
 sette inn hovedinnsatsen, foreta en avgjørende manøver (for å overvinne en motstander, løse et problem e.l.)
  • da det gjenstår bare noen få runder i den korte rundbaneløypa i Kongsvinger, setter han inn støtet
     (VG 31.05.1977/26)
  • det er nå jeg må sette inn støtet!
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
  • jf.
     
    [Fridtjof Nansen hadde] satt inn et støt for å overtale [prins] Carl til å gå med på den norske regjeringens opprinnelige forslag
     (Tore Rem Olav V. Den fremmede 38 2020)
2.1 
(kortvarig, mer eller mindre) trykk, press oppstått ved at noe støter sammen med noe annet
 | jf. sammenstøt
SITATER
  • «Fram» stod vel den støden ogsaa
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 527 1903)
     | jf. støyt
  • man resikerer ikke saa let at falde for et støt, naar man sitter
     (Peter Egge Lænken 100 1908)
  • og så – bang – et støt går gjennom hele toget
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • han trengte inn i henne med langsomme støt som forplantet seg gjennom kroppen hennes
     (Atle Næss Kraften som beveger 116 1990)
  • væsken beskytter hjernen mot støt ved å holde den i flytende tilstand inne i hodeskallen
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
UTTRYKK
ta av for støtet
 | ta støtet (av)
dempe virkningen av støt eller slag
 | jf. ta støyten
  • jeg skal tage stødet af
     (Henrik Ibsen De unges forbund 111 1874)
  • jf.
     
    [de] gren paa Anders, som fik staa for stødet i alt muligt
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 56)
  • joggeskoene tok av for de harde støtene
     (Unni Lindell Slangebæreren 147 1996)
  • [Otto] treffer den tykke mannen, og kjenner hvordan kroppen hans tar av for støtet, som blåmadrassen han kastet seg på i gymnastikksalen på skolen
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)
2.2 
også overført, sjelden
 noe som man kan snuble på
; anstøtssten
SITAT
  • ta hvert støt bort fra mitt folks vei
     (Jes 57,14; 2011: ta bort hver snublestein)
2.3 
enkelt bevegelse av, puff med kø under biljardspill
SITAT
3 
plutselig bevegelse
; rykk
SITATER
  • i tre eller fire stød [hadde han] drukket vinen
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 52)
     | jf. støyt
  • den spæde barm hævet sig i korte støt
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 18 1915)
  • trafikken beveger seg i seige, langsomme støt
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
  • all middagen rullet ut av henne i harde støt
     (Unni Lindell Slangebæreren 216 1996)
  • dusjen … spytter brunt vann i små støt
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
UTTRYKK
være i støtet
overført
 være i slag
  • monsieur Alphonse er ikke i stødet idag
     (Alexander L. Kielland Novelletter 109 1879)
  • jeg er vel ikke helt i støtet for tiden
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter LBK 2000)
3.1 
(brått, kraftig) kast av vind, storm
 | jf. vindstøt
SITAT
  • hør disse vældige stød! Jeg tror, her aldrig mere bliver godt veir
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 88)
4 
(følelse av smerte når kroppen kommer i kontakt med) kortvarig elektrisk strøm
SITATER
  • berøringen var iskald. Den jog som et elektrisk støt gjennom kroppen hans
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • – Du kan få støt? – Når stikkkontakten står i så
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
4.1 
overført
 intens og plutselig følelse (som man gripes av)
 | jf. stikk, sting
EKSEMPLER
  • et støt av smerte, av glede
  • det gikk et støt gjennom ham da han fikk høre om ulykken
SITATER
  • der gik et stød gjennem Fie
     (Amalie Skram Samlede Værker II 606)
  • jeg kendte et stød af glæde
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 9 1904)
  • hvert af hans skridt i entreen … gav smaa stød i hende
     (Peter Egge Hjærtet 237 1907)
  • det gikk støt av grøss og sitringer gjennom huden
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
  • igjen kjente [han] kjappe støt av lengsel og begjær
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • jeg kjente smilet hans som et støt i mellomgulvet
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake 154 2000)
  • han kjenner et støt av noe som likner glede
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
  • han trakk inn lukt av sherry, et voldsomt og krydret støt av lukt som vippet ham litt av pinnen
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
5 
kort, skarp lyd (især blåselyd)
 | jf. trompetstøt
SITATER
  • jakt
     
    [det var] ikke stød og glefs, men det gik i fuld los
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 86 1879)
     | jf. los
  • stød af musik bares af vinden op til mig fra Studenterlunden
     (Knut Hamsun Sult 29 1890)
  • saa lo han, etpar korte støt gjennem næsen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 313 1925)
  • «Stella Polaris» gav et støt i fløiten
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1937/142/2/5)
  • han gurglet ordene nede i mandlene før han slapp dem ut … Uttalt med forte, stakkato, men tydelige støt
     (Herbjørg Wassmo Reiser LBK 1995)
  • guttungen skriker. Med korte støt
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
  • så kom dampskipet. Med tre kraftige støt i fløyta hilste det de frammøtte
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
6 
fonetikk, især om forhold i dansk språk
 lyd frembrakt ved plutselig lukking av stemmespalten
7 
øvelse i vektløfting som avsluttes med at stangen skyves fra brystet og opp til strake armer
8 
sjøfart
 skjøt
8.1 
fuge, åpning mellom endene av to planker i en plankegang
 | jf. nat
SITAT
  • over hver stød anbragtes strækskinner af fladt jern
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 54 1897)