simultan
adjektiv
UTTALE[simulta:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin simultaneus, til simultas (genitiv simultatis) 'samtidighet'
BETYDNING OG BRUK
litterært, især som førsteledd i sammensetninger
samtidig
SITATER
-
lynene blir lengre … Francesca trekker mellomgulvet pivende sammen for hvert simultane [torden]skrall
-
er det blitt en vane å oversette simultant?| jf. simultanoversettelse