Det Norske Akademis Ordbok

markgreve

markgreve 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma´rk-], [ma`rk-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Markgraf, grunnbetydning 'greve over en mark, et grensedistrikt'; første ledd mark
BETYDNING OG BRUK
især om eldre tyske forhold
 adels- og fyrstetittel
 | jf. marki
SITATER
  • markgrevens store theater havde i mange aar været ubenyttet
     (Clara Tschudi Ludwig den andens sidste dage 39 1906)
  • de babenbergske markgrever … gjorde Wien til en viktig by og et blomstrende kultursentrum
     (Elsbeth Wessel Wien 43 1999)
  • [Berlin] ble residensby for markgreven av Brandenburg
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)