omlyd
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Umlaut, betegnelsen gjort kjent som fagterm av den tyske språkforskeren
Jacob Grimm (1785–1863)
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, især om germanske språk
det at en (rot)vokal blir (eller tidligere er blitt) gjort
helt eller delvis lik en annen vokal i en følgende stavelse
| jf. avlyd
EKSEMPLER
-
urnordisk «gastiR» er ved omlyd blitt til norrønt «gestr»
-
vokalene ø, y og æ oppstod delvis som omlyd av hhv. o, u og a
-
i nynorsk har sterke verb omlyd i presens, f.eks. «tek» av «taka»